Som sagt ammet jeg sønnen min i bare to måneder. Ammingen fungerte i og for seg greit, jeg hadde stort sett nok melk, og både babyen og jeg fikk det greit til etter en noe kløning i starten. Problemet var imidlertid at jeg hadde problemer med den ene puppen mer eller mindre gjennom hele ammeperioden. Det startet med at jeg ble sår på brystvortene, noe som vel er ganske vanlig når man starter å amme. Den ene brystvorten ble mer sår enn den andre, og var ganske vond, men jeg fortsatte å amme som anbefalt. En uke etter at sønnen ble født fikk jeg høy feber og undersiden av puppen ble rød og varm. Jeg kjente også en hard klump i det vonde brystet. Jeg dro til legen, og fikk konstatert brystbetennelse. Fikk resept på antibiotika, og beskjed om å amme ofte. Det gjorde jeg, og ble raskt bedre. Da antibiotikakuren var ferdig følte jeg meg i fin form, og klumpen i puppen var borte, trodde jeg i alle fall. Det er mulig at den bare var blitt mye mindre, og at jeg derfor ikke kjente den, det vet jeg ikke sikkert.
Etter cirka en uke kom uansett klumpen tilbake, og den forsvant ikke selv om jeg både ammet ofte og passet på å "tømme" brystet så godt som mulig ved å bruke brystpumpe. Det ble bare vondere og vondere, og brystet ble igjen rødt og varmt på undersiden (klumpen var på undersiden av puppen). Jeg hadde tidligere vært i kontakt med ammepoliklinikken ved sykehuset, og tok kontakt med den igjen. De ba meg om å komme samme dag, fordi de mistenkte at det var en abscess i brystet og ikke bare en tett melkegang. Fra ammepoliklinikken ble jeg sendt videre til en avdeling som tok ultralyd av brystet mitt. De så at klumpen antagelig var fylt med puss, dvs. at det var en abscess, og skulle derfor tappe den ved hjelp av såkalt ultralydassistert incisjon. Det skjedde ved at jeg fikk lokalbedøvelse i puppen, noe som nesten ikke var vondt i det hele tatt (bare et raskt lite sprøytestikk). Når bedøvelsen hadde begynt å virke, kikket legen med ultralyd på brystet for å lokalisere abscessen igjen, og stakk en sprøyte inn i den og dro ut pusset med sprøyte. Det hele gikk veldig kjapt, og brystet kjentes med en gang mye bedre. Det var cirka 20-30 ml. puss i abscessen, fikk jeg opplyst. En uke senere var jeg tilbake på sykehuset for kontroll, og ultralydundersøkelsen viste at abscessen ikke hadde kommet tilbake!
Jeg var lettet og fornøyd med å være frisk i puppen, og sønnen min og jeg dro på ferie til familie et annet sted i landet. Etter bare noen få dager fikk jeg imidlertid vondt i puppen igjen, og den ble rød og varm akkurat som tidligere. Jeg skjønte fort at dette antakelig dreide seg om det samme som tidligere, og dro til legevakten. Legevakten var i samme bygg som sykehuset, og jeg ble sendt videre til en turnuslegevikar som etter å ha konferert med en kirurg på telefonen, bestemte seg for å skjære opp abscessen slik han kunne skylle sårhulen for å sikre at alt pusset kom ut. Såret skulle være åpent etterpå, slik at det kunne gro innenfra og ut, og dermed hindre ny pussdannelse. Jeg fikk lokalbedøvelse og legen skjærte et lite snitt i brystet mitt. Han klemte og trykte, og det hele var ganske ubehagelig på tross av bedøvelsen. Jeg forstod at ting ikke gikk helt etter planen, og legen forklarte etterhvert at han ikke fikk ut noe puss. Han forsøkte å skjære litt større åpning, men fikk ikke ut noe annet enn koagulert blod. Størrelsen på klumpen ble uansett mindre, men han regnet med at det var puss igjen i der, men sa at forhåpentligvis kom kroppen til trekke det tilbake av seg selv. Det var nok kanskje det som skjedde, for etter noen dager var jeg bra i brystet igjen, og måtte bare passe på å rense såret slik jeg hadde blitt insturert i. Såret grodde fint, og jeg trodde at nå var det endelig slutt på problemene.
Men neida, etter mindre enn et par uker kom abscessen tilbake, like vond som tidligere. Jeg var igjen på sykehuset og fikk tømt den på samme måte som første gang. Denne gangen fikk jeg en antibiotikakur, fordi jeg hadde høy feber. Det gikk bra, men det tok ikke mer enn to uker før abscessen kom tilbake igjen. Jeg fikk time på sykehuset igjen, og denne gangen ble det tappet ca. 50 ml. puss. Æsj, men godt å bli kvitt det! Denne gangen sa imidlertid legen som foretok "tappingen" at det ikke var noen vits i at jeg kom tilbake dersom jeg fikk de samme problemene igjen. Han skrev en henvisning til meg slik at jeg kunne komme til en avdeling på sykehuset hvor de kunne skjære opp abscessen og sette inn dren i puppen!
Det var da jeg bestemte meg for å slutte å amme. I tillegg til problemene med abscessen, var jeg også mye plaget med tette melkeganger i det samme brystet. Fastlegen min hadde tidligere nevnt for meg at i noen tilfeller var det kanskje best å slutte å amme. Noen av de ansatte ved sykehuset hadde også forklart meg at jeg antakelig ville bli kvitt problemene med abscessen når ammeperioden var ferdig. Det var med litt tungt hjerte, men samtidig med optimisme jeg bestilte time hos fastlegen for å få resept på medisiner som kunne hjelpe til med å stoppe melkeproduksjonen. På grunn av alle problemene med brystet var jeg nemlig redd for å slutte å amme på mer naturlige måter som f.eks. nedtrapping eller stram bh/skjerf rundt brystene. Legen gav meg resept på tablettene Parlodel, som bidrar til å stoppe melkeproduksjonen. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om min erfaring med disse medisinene.
Sønnen min var nesten to måneder da jeg begynte på "melkestopptablettene", og sluttet å amme han. Overgangen til morsmelkerstatning og flaske gikk heldigvis veldig greit. Men abscessen kom tilbake igjen! Jeg forstod at det ikke var noen vei tilbake, jeg slapp nok ikke unna operasjon og dren i puppen, så jeg kontaktet sykehuset igjen. Jeg så for meg at dette var et inngrep som kunne gjøres poliklinisk slik at jeg fikk dra hjem igjen med dren i brystet samme dag. Jeg ble imidlertid innlagt, og var på sykehuset til drenet ble tatt ut etter fire dager. Selve inngrepet ble gjort i narkose. Legen hadde visstnok fått ut ganske mye puss, og jeg fikk en dose smertestillende intravenøst da jeg våknet fra narkosen. Senere fikk jeg smertestillende og betenselsesdempende tabletter, så jeg hadde heldigvis lite vondt. Såret ble skylt flere ganger daglig, og det kom ikke noe puss hverken i bandasjen eller ved skylling, kun blodvann, noe som var et bra tegn. Drenet ble derfor tatt ut etter fire dager, og jeg ble sendt hjem med beskjed om å passe på såret og ta kontakt dersom det skulle være noe.
Det er i dag litt over en uke siden jeg ble utskrevet fra sykehuset, og jeg føler meg i veldig fin form. Såret var åpent etter at drenet ble tatt ut, slik at det skulle kunne gro innenfra og utover. Det kom litt blod og sårveske hver dag hele den første uken, men nå har såret lukket seg, og det ser fint ut i mine øyne. Nå både håper og tror jeg at jeg er ferdig med puppeproblemene for godt! I og med at jeg ikke har melkeproduksjon lenger blir det jo mer ro i brystet, og alt av puss og bakterier bør jo være borte fra brystet nå, så jeg tror jeg sjansen for at abscessen kommer tilbake er liten.
Jeg er fornøyd med at jeg sluttet å amme, selv om det også var litt trist. Jeg har i etterkant hørt om og snakket med flere som har fått abscess i brystet mens de ammet, og noen fortsatte å amme uten flere plager, mens andre måtte gå med dren i brystet i lange tider. Jeg har tenkt på om jeg kanskje kunne sluppet unna mange problemer og fortsatt ammingen dersom jeg hadde fått operasjon og dren tidligere, men det kan jo ingen vite. Jeg er uansett glad for at jeg greide å amme sønnen min de to første månedene av hans liv. Det er bedre å være frisk og gi flaske, enn å være syk og amme, tenker jeg. Vil presisere at det var kun en av gangene jeg fikk abscessen tilbake at jeg hadde feber. De andre gangene var jeg i fin form, og blodprøvene viste at crp lå på et normalt nivå. Så abscess i brystet behøver ikke nødvendigvis bety at man har feber eller nedsatt almenntilstand. Men vondt i puppen gjør det uansett! Abscessen trenger heller ikke å være synlig på utsiden av brystet som noen klump. Min abscess lå langt inne i brystet, og jeg ble bare litt rød på huden i området rundt. Jeg har tenkt en del på hvorfor jeg skulle være så uheldig å bli plaget av brystabscess, og tror at jeg må ha fått bakterier inn i brystet via såret jeg hadde på brystvorten den første tiden jeg ammet. Jeg tror at abscessen kom tilbake på tidspunkter hvor jeg hadde veldig mye melk, slik at det fort ble fullt og jeg fikk melkespreng. Siden jeg til tider hadde så mye melk, ble ikke brystet godt nok tømt ved amming, og det ble kanskje god grobunn for bakterier. Ikke vet jeg...
Dette er kanskje ikke en oppløftende historie å lese for andre i samme situasjon, men jeg ville uansett dele min erfaring. Kanskje kan den være til nytte for noen. Skriv gjerne en kommentar til dette innlegget dersom det er noe du vil spørre meg om. Jeg er imidlertid ikke helsepersonell, så ta kontakt med lege dersom du mistenker at du har en abscess i brystet. Ammehjelpen har mye nyttig informasjon om amming på sine sider, og der finnes også en artikkel om abscess, her.
