Hva trenger jeg å kjøpe til babyen?

Det finnes mange utstyrslister og oversikter over hva du trenger av babyklær og -utstyr på ulike nettsider. Her er noen:

Babyverden.no

Klikk.no

Minmage.no

Lekegrinda.com

Jeg hadde god hjelp av disse listene da jeg var gravid og skulle kjøpe klær og utstyr til babyen i magen. Jeg vil skrive litt om mine erfaringer med hva man trenger av klær og utstyr til en sommerbaby, for det er ikke alle oversiktene jeg er helt enig i. Generelt er jeg av typen som misliker å ha altfor mange ting, men når man venter sitt første barn blir man fort usikker. Hvor mange bodyer trenger jeg? Trenger jeg å kjøpe babyklær i størrelse 50, eller holder det å bare kjøpe størrelse 56? Det er greit å være forberedt, og ha de nødvendige tingene i hus før babyen kommer. Butikkene er jo åpne også etter at man har født, men jeg hadde mer enn nok med å være hjemme med babyen den første tiden, så jeg var glad jeg slapp å løpe rundt i butikker da.

Klær

Jeg har hørt om mammaer som ikke fikk bruk for babyklærne de kjøpte i størrelse 50, fordi babyen var så stor. Jeg var veldig usikker på om det var lurt å kjøpe mye klær i størrelse 50 på grunn av det jeg hadde hørt, men kjøpte en del. Det er jeg glad for! Jeg fikk en helt gjennomsnittlig stor babygutt, og han brukte størrelse 50 i litt over en måned. Han kunne også bruke mesteparten av klærne i størrelse 56, men de så litt store ut de første ukene, så jeg foretrakk størrelse 50 i begynnelsen. Vi fikk masse fine klær i gave, og de fleste var i størrelse 62 eller 68. Jeg tenker derfor at man som gravid kun trenger å kjøpe inn klær i størrelse 50 og 56 på forhånd. Det er det du trenger den første tiden. Når babyen går over til størrelse 62 og du ser at du evt. mangler noe, er det jo bare koselig å gå i butikken å kjøpe noe selv også. Så jeg vil si at man ikke trenger å kjøpe noe i størrelse 62 på forhånd.

Bodyer med kort eller lang erm? Min erfaring er at vi brukte mest kortermede bodyer på varme sommerdager, mens på kaldere dager var de langermede bodyene gode å ha. Jeg vil derfor anbefale andre som venter sommerbabyer å kjøpe ca. halvparten langermede og halvparten kortermede bodyer.

Når det gjelder bukser finnes det jo både typiske sparkebukser med fot, og vanlige "joggebukser" uten fot. Jeg foretrekker buksene uten fot, fordi jeg opplevde at føttene til babyen min ofte var for store for sparkebuksene lenge før resten av buksa var for liten. Buksene uten fot har også den fordelen at de kan brukes lenger fordi de kan brettes opp hvis de er for store, og brukes selv om de er bittelitt for korte. Ulempen er at det ikke alltid er like lett å få sokker til å sitte på babyens føtter, men på sommeren er det vanligvis ikke så farlig om babyen mister sokkene innimellom. Jeg erfarte at babysokkene fra H&M satt godt på foten til babyen og sjelden skled av.

Pysjamaser kjøpte jeg av en eller annen grunn ikke i størrelse 50. Jeg husker ikke helt hvorfor, men vi hadde uansett ikke bruk for det. Pysjamas kan bli ganske varmt under dyna om sommeren, så sånn sett var det like greit å bare la babyen sove i body. Det å skifte til pysjamas blir jo ofte en del av babyens leggerutiner etterhvert, men jeg tenker at det ikke har noen hensikt å innføre slike rutiner de første ukene av babyens liv utenfor magen. I tillegg sovnet ofte babyen min når jeg ammet han, og da ville jeg jo ikke vekke han for å skifte til pysj, det var mye enklere å bare legge han i senga og ta av han buksa slik at han ble liggende i body og evt. sokker.

Smekker har vi hatt veldig stor nytte av helt fra begynnelsen. Sønnen min er en liten gulpebaby, og det er mye lettere å bare bytte smekke enn å skulle bytte body hver gang han har gulpet. I tillegg gjør smekken at babyen slipper å få kaldt og fuktig stoff mot kroppen. Det finnes mange stilige siklesmekker f.eks. fra Name It, men min erfaring er at disse er litt for vide rundt halsen de første månedene. De smekkene vi likte best er små, runde smekker i mykt stoff med borrelås fra Princess eller KappAhl. Når vi er inne på gulpebabyer, kan jeg jo nevne gulpekluter i samme slengen. Jeg hadde på forhånd kjøpt inn 10 store gaskluter for å bruke som gulpekluter. Disse er kjempepraktiske, både som gulpekluter etter at babyen har spist, å ha på fanget når man koser med gulpebabyen, og å ha under babyens hode når den ligger og sover eller leker. Jeg har derfor gått til anskaffelse av flere, og har nå 40 slike kluter! Jeg bruker ikke ny klut hver gang babyen har gulpet på den, men det går fort et par kluter om dagen. For å slippe å vaske så altfor ofte, har jeg funnet ut at vi trenger såpass mange.

Soveplass

Babyen trenger sprinkelseng etterhvert, men jeg tror de aller fleste babyer foretrekker å sove i en mindre kurv i starten. Det er lunere og tryggere enn en stor sprinkelseng. I tillegg er det enkelt å flytte en kurv rundt i huset, slik at babyen kan sove der hvor du oppholder deg. Det finnes mange ulike kurver å få kjøpt, men vi var så heldige å ha en kurv som har gått i arv i min familie som vi kunne låne. Sønnen min er tre måneder nå, og han sover fortsatt bare i kurven, ikke i sprinkelsengen. Han har fortsatt greit med plass i kurven, men han vokser nok fra den om et par måneder vil jeg tro, så da er det over i sprinkelsengen.

Stelleutstyr

Som gravid tilbys man gratis babypakker fra bl.a. apotekkjedene og bleieprodusentene. Her finner du en oversikt over disse, pluss en del andre ting du kan få gratis til barnet ditt. Dersom du skaffer deg en del av de gratis babypakkene, får du mange små prøver på barnekremer, olje, såpe og lignende. Det er derfor ikke nødvendig å kjøpe inn kremer eller olje til babyen på forhånd. Gratisprøvene holder etter min erfaring lenge, det er tross alt en veldig liten mengde fuktighetskrem man trenger til en baby. Dessuten er det anbefalt å bruke minst mulig produkter på huden til babyen. En baby kan gjerne bade i rent vann uten såpe eller olje, og trenger ikke kremer på huden dersom den ikke har tørr hud eller sår stump.

Når det gjelder skift av bæsjebleier liker jeg å bruke Mesoft eller Vidi kompresser, som er tørre, myke engangskluter som fåes kjøpt på apoteket. Væter man disse med litt vann, gir det skånsom vask av babyens rumpe. Dersom det er masse bæsj i bleien, kan man jo evt. tørke med toalettpapir først, og så vaske med kompressene. Jeg synes kompresser er enklere å bruke enn klut ved bæsjebleier, men vi bruker selvfølgelig kluter til den daglige kroppsvasken.

Trenger man å kjøpe ammepute? Jeg vil si at svaret er ja, du bør kjøpe det, dersom du ønsker å amme barnet ditt. Du kan selvsagt bruke en sofapute i stedet, men jeg synes ammeputen gjør det enklere å legge babyen riktig til brystet, og den avlaster armene dine. Det finnes forholdsvis rimelige ammeputer på Kid Interiør og på Barnas Hus (de har en variant som koster 249 kroner).

Barnevogn må man selvsagt ha, og her er det mange varianter å velge mellom. Jeg kjøpte en Emmaljunga City Cross, og er veldig fornøyd med den. Når det gjelder tilbehør til vognen, bør man ha regntrekk og myggnetting, men dette følger med mange vogner. Til Emmaljunga City Cross må man kjøpe myggnett til bagdelen i tillegg, mens i sportsdelen er det insektsnett i kalesjen. Det kan også være nyttig med et handlenett på vognen, eller en krok til å henge handleposene på. På noen vogner følger regntrekk og insektnetting med, men dersom det ikke gjør det, er mitt tips at man kan kjøpe "universalt" tilbehør fra et annet merke enn vognen. Originalt tilbehør av samme merke som vognen, er ofte to-tre ganger så dyrt som universalmerkene som passer til de fleste vogner. Insektnett med prinsessekroner er søtt, men dersom du ønsker å spare et par hundre kroner, lønner det seg å kjøpe et vanlig, sort nett. De fleste barneutstyrsbutikker selger slikt tilbehør, jeg vet at Barnas Hus har ganske greit utvalg også av de rimelige universalvariantene.

Når det gjelder ting som babygym, uro, leketepper/matter og lignende, er ikke dette noe du nødvendigvis trenger å kjøpe inn på forhånd. Babyen har nok ikke bruk for slikt før den er i alle fall en måned gammel. Og man trenger selvsagt ikke å kjøpe spesielle leketepper, babyen kan jo godt ligge på et vanlig ullteppe eller en treningsmatte, og det kan være like underholdende å se på en babygym som på en snor med fargerike klesklyper og andre småting man allerede har i huset. Bare pass på at det er trygt for babyen, f.eks. at det ikke er småting den kan plukke løse og putte i munnen, eller ting som kan falle ned på babyen.

Mange synes det er praktisk med en vippestol. Vi har vært heldige å fått låne en slik, og har brukt den litt. Men stort sett liker min baby bedre å ligge på leketeppet på gulvet enn å sitte i vippestolen. Det er også slik at en baby ikke skal sitte i vippestolen altfor lenge av gangen, da det begrenser babyens mulighet til å bevege kroppen.

Til slutt tenkte jeg å sette inn min egen handleliste som viser hva jeg skaffet til min baby da jeg gikk gravid. Når det gjelder klærne var disse en blanding av størrelse 50 og 56 som nevnt over, men jakker og pysjamaser kjøpte jeg bare i størrelse 56.

Klær

7 bodyer lang arm

5 bodyer kort arm

4 bukser

2 hele dresser

2 jakker

2 pysjamaser

6 par sokker

2 luer

Soving

Soveplass (sprinkelseng og evt. kurv)

Madrass

Tisselaken av plastfrotté (til seng, kurv og vogn)

Dyne

Laken og dynetrekk, to skift

Sengekant

"Sovepose"

Strikket ullteppe (Nøstebarnteppe)

Helseteppe i bomull

Stelleutstyr

Stellebordstopp til seng

Stelleunderlag

Badebalje

4 babyhåndklær med hette

15 vaskekluter

Mesoft kompresser

Bleier

Badeolje

Salve for sår stump

Termometer + plastovertrekk til termometeret

Febernedsettende (Paracet) for spedbarn

Negleklipper

Amming

2 amme-BH

2 par ammeinnlegg i ull

10 gulpekluter

4 smekker

Ammepute

Brystpumpe (elektrisk)

Smokker

På tur

Bilsete

Barnevogn

Myggnetting til vognen

Stelleveske

Tips ved tilstoppede melkeganger

Ammehjelpen har mye nyttig informasjon om amming på sine, og har også en artikkel om tette melkeganger. Jeg var mye plaget av tette melkeganger i min korte ammeperiode, og tenkte å dele noen tips jeg erfarte at funket for å løse opp i tilstoppingene:

• Barnet er ofte den mest effektive til å tømme brystet og løse opp i tilstoppingene. Jeg synes imidlertid ikke det å la babyen die så ofte som mulig var noe effektivt. Ammehjelpen anbefaler at man skal amme minst hver annen time ved tette melkeganger, men gutten min spiste vanligvis med tre-fire timers mellomrom. Jeg brukte i stedet brystpumpe mellom ammingene. Når gutten min da var sulten etter nesten fire timer, diet han skikkelig effektivt slik at tilstoppingene løste seg opp. Noen ganger hadde jeg harde områder i et par dager, og tenkte at jeg aldri kom til å få løst det opp, men babyen min greide til slutt alltid å suge dem bort!

• Varme omslag før amming eller pumping: Den enkleste og mest effektive måten å legge varme omslag rundt puppene på er å helle varmt vann fra springen i en bleie. Bleien holder på vannet, og holder seg varm lenger enn en våt klut eller håndkle. Formen på bleien er også veldig praktisk å legge rundt brystet.

• Manuell eller elektrisk brystpumpe? Meningene er ulike når det gjelder om manuell eller elektrisk brystpumpe er best. Jeg hadde en brystpumpe fra Avent, som kunne brukes både som manuell eller elektrisk pumpe. Jeg foretrakk vanligvis å bruke den elektrisk, men ved tette melkeganger kan det etter min erfaring være lettere å bruke manuell pumpe, fordi man da lettere kan justere pumperytmen for hvert pump. Noen synes også det er effektivt å bruke pumpen under varmt vann i dusjen, og da kan man selvfølgelig ikke bruke elektrisk pumpe.

• Hvil deg! Jeg har lest at et råd ved tette melkeganger er å ta babyen med seg i sengen og tilbringe dagen der med amming og avslapping. Det er ikke alltid man har mulighet til det, men det er nok uansett et godt råd å hvile mye og ta det litt med ro. Jeg husker særlig godt en gang jeg hadde en skikkelig vond tilstopping i en stor del av brystet. Jeg var veldig sliten, så etter å ha ammet sønnen min la jeg meg på sofaen for å sove, med gutten på brystet. Vi sov godt og lenge, så det gikk minst tre timer før jeg fikk ammet han igjen (altså litt lenger tid enn ammehjelpen anbefaler, men jeg tror det er litt delte meninger om den anbefalingen). Da vi våknet fordi gutten min ville ha mat, diet han veldig effektivt, og jeg kjente at tilstoppingen løste seg opp med veldig raskt. Det var en utrolig god følelse, og jeg var kjempetakknemlig overfor sønnen min. Han gjorde jo bare det han trengte for å få maten sin, men jeg følte nesten at vi hadde utvekslet en spesiell energi der vil lå på sofaen og sov, slik at han etterpå kunne hjelpe meg med å løse opp i det vonde brystet!

• Ikke gi opp! Du må bare fortsette å amme, pumpe eller håndmelke. Jeg opplevde som nevnt noen ganger at de tette melkegangene ikke forsvant før etter ett par dager, og det var mange ganger jeg hadde lyst til å gi opp. Men i de aller, aller fleste tilfeller løser tilstoppingen seg opp, selv om det virker aldri så håpløst.

Parlodel for å stoppe melkeproduksjonen

Tenkte å skrive litt om min erfaring med bruk av medisinen Parlodel for å stoppe melkeproduksjonen. Parlodel brukes også som medisin til bl.a. parkinson-pasienter. Du kan lese pakningsvedlegget til Parlodel her.

Før jeg fikk resept på medisinen søkte jeg på nettet etter informasjon om bruk av Parlodel som "melkestoppmedisin". Jeg fant ut at medikamentet ikke lenger blir brukt til dette formålet i USA pga. at det er rapportert om en del skumle bivirkninger og hendelser hos kvinner som har fått Parlodel for å stoppe melkeproduksjonen etter fødsel. Leste også på norske forumer om jenter som fikk veldig slitsomme bivirkninger av Parlodel. Jeg opplevde bivirkninger av Parlodel i form av tretthet og litt svimmelhet, men var heldigvis langt fra å bli så dårlig at jeg ikke kunne ta meg av sønnen min selv.

Grunnen til at jeg ønsket å bruke Parlodel for å stoppe melkeproduksjonen, var at jeg hadde hatt veldig mye tilstoppede melkeganger i tillegg til brystabscessen som stadig kom tilbake. Jeg var derfor redd for at jeg skulle oppleve de samme problemene igjen dersom jeg skulle slutte å amme uten hjelp av medikamenter. Heldigvis var fastlegen min på tilbudssiden npr det gjaldt å skrive ut resept på Parlodel.

Fastlegen min mente at jeg kunne både amme og pumpe brystene litt for å unngå å få melkespreng mens jeg gikk på Parlodel. Jeg har imidlertid lest at noen leger gir pasientene beskjed om å slutte å amme tvert. Både legen min og farmasøyten på apoteket sa at det var trygt å amme selv om jeg tok Parlodel. Jeg valgte å amme og pumpe bittelitt etter at jeg begynte på Parlodel, slik at jeg unngikk den aller verste melkesprengen. Jeg hadde allikevel en del spreng, og tenker i etterkant at jeg kanskje kunne pumpet mer eller oftere for å unngå spreng. Medisinen ville nok uansett ha gjort at melken forsvant.

Jeg vet ikke helt hvor lang tid det tok før melken var så godt som borte, men jeg fikk skikkelig harde, klumpete og vond pupper en ukes tid etter at jeg startet på Parlodel. Jeg hadde håpet at kroppen på en eller annen måte skulle absorbere melken som lå igjen i brystene, men det så ikke ut til å skje. Det føltes som om brystene var fulle av tette melkeganger, og jeg greide så vidt å dusje siden det gjorde så vondt å få vannet fra dusjen på brystene. Jeg hadde varme omslag på puppene, og forsøkte å forsiktig massere vekk klumpene, men det hjalp ikke stort. Jeg bestemte meg derfor til slutt for å prøve å tømme brystene ved hjelp av den manuelle brystpumpen min. Jeg masserte de harde områdene samtidig som jeg pumpet, og brystene ble straks mye bedre. Siden dette var på slutten av Parlodel-kuren hadde nok melkeproduksjonen så godt som stoppet, og jeg merket ikke noe til at pumpingen førte til noen ny produksjon.

Det er nå over en uke siden jeg avsluttet den 15 dager lange Parlodelkuren, og jeg har ikke noe melk å snakke om lenger. Noen dråper kommer det innimellom, men brystene er små og myke igjen slik de var før jeg begynte å amme. Så jeg kan nok si at Parlodel funket bra for meg, men som sagt tenker jeg nå at jeg kunne ha pumpet mere, slik at jeg slapp å oppleve så mye melkespreng.

Brystbetennelse og abcess i brystet

Første ordentlige innlegg på bloggen, og temaet er kanskje ikke fornøyelig å lese om, men jeg vil gjerne dele min erfaring. Jeg var nemlig plaget med abscess i brystet i de to månedene jeg ammet sønnen min, og prøvde å finne info om dette på nettet, men det var skrevet lite om det. Kanskje sitter det akkurat nå en annen ammende mor der ute med de samme problemene og søker etter informasjon på nettet...

Som sagt ammet jeg sønnen min i bare to måneder. Ammingen fungerte i og for seg greit, jeg hadde stort sett nok melk, og både babyen og jeg fikk det greit til etter en noe kløning i starten. Problemet var imidlertid at jeg hadde problemer med den ene puppen mer eller mindre gjennom hele ammeperioden. Det startet med at jeg ble sår på brystvortene, noe som vel er ganske vanlig når man starter å amme. Den ene brystvorten ble mer sår enn den andre, og var ganske vond, men jeg fortsatte å amme som anbefalt. En uke etter at sønnen ble født fikk jeg høy feber og undersiden av puppen ble rød og varm. Jeg kjente også en hard klump i det vonde brystet. Jeg dro til legen, og fikk konstatert brystbetennelse. Fikk resept på antibiotika, og beskjed om å amme ofte. Det gjorde jeg, og ble raskt bedre. Da antibiotikakuren var ferdig følte jeg meg i fin form, og klumpen i puppen var borte, trodde jeg i alle fall. Det er mulig at den bare var blitt mye mindre, og at jeg derfor ikke kjente den, det vet jeg ikke sikkert.

Etter cirka en uke kom uansett klumpen tilbake, og den forsvant ikke selv om jeg både ammet ofte og passet på å "tømme" brystet så godt som mulig ved å bruke brystpumpe. Det ble bare vondere og vondere, og brystet ble igjen rødt og varmt på undersiden (klumpen var på undersiden av puppen). Jeg hadde tidligere vært i kontakt med ammepoliklinikken ved sykehuset, og tok kontakt med den igjen. De ba meg om å komme samme dag, fordi de mistenkte at det var en abscess i brystet og ikke bare en tett melkegang. Fra ammepoliklinikken ble jeg sendt videre til en avdeling som tok ultralyd av brystet mitt. De så at klumpen antagelig var fylt med puss, dvs. at det var en abscess, og skulle derfor tappe den ved hjelp av såkalt ultralydassistert incisjon. Det skjedde ved at jeg fikk lokalbedøvelse i puppen, noe som nesten ikke var vondt i det hele tatt (bare et raskt lite sprøytestikk). Når bedøvelsen hadde begynt å virke, kikket legen med ultralyd på brystet for å lokalisere abscessen igjen, og stakk en sprøyte inn i den og dro ut pusset med sprøyte. Det hele gikk veldig kjapt, og brystet kjentes med en gang mye bedre. Det var cirka 20-30 ml. puss i abscessen, fikk jeg opplyst. En uke senere var jeg tilbake på sykehuset for kontroll, og ultralydundersøkelsen viste at abscessen ikke hadde kommet tilbake!

Jeg var lettet og fornøyd med å være frisk i puppen, og sønnen min og jeg dro på ferie til familie et annet sted i landet. Etter bare noen få dager fikk jeg imidlertid vondt i puppen igjen, og den ble rød og varm akkurat som tidligere. Jeg skjønte fort at dette antakelig dreide seg om det samme som tidligere, og dro til legevakten. Legevakten var i samme bygg som sykehuset, og jeg ble sendt videre til en turnuslegevikar som etter å ha konferert med en kirurg på telefonen, bestemte seg for å skjære opp abscessen slik han kunne skylle sårhulen for å sikre at alt pusset kom ut. Såret skulle være åpent etterpå, slik at det kunne gro innenfra og ut, og dermed hindre ny pussdannelse. Jeg fikk lokalbedøvelse og legen skjærte et lite snitt i brystet mitt. Han klemte og trykte, og det hele var ganske ubehagelig på tross av bedøvelsen. Jeg forstod at ting ikke gikk helt etter planen, og legen forklarte etterhvert at han ikke fikk ut noe puss. Han forsøkte å skjære litt større åpning, men fikk ikke ut noe annet enn koagulert blod. Størrelsen på klumpen ble uansett mindre, men han regnet med at det var puss igjen i der, men sa at forhåpentligvis kom kroppen til trekke det tilbake av seg selv. Det var nok kanskje det som skjedde, for etter noen dager var jeg bra i brystet igjen, og måtte bare passe på å rense såret slik jeg hadde blitt insturert i. Såret grodde fint, og jeg trodde at nå var det endelig slutt på problemene.

Men neida, etter mindre enn et par uker kom abscessen tilbake, like vond som tidligere. Jeg var igjen på sykehuset og fikk tømt den på samme måte som første gang. Denne gangen fikk jeg en antibiotikakur, fordi jeg hadde høy feber. Det gikk bra, men det tok ikke mer enn to uker før abscessen kom tilbake igjen. Jeg fikk time på sykehuset igjen, og denne gangen ble det tappet ca. 50 ml. puss. Æsj, men godt å bli kvitt det! Denne gangen sa imidlertid legen som foretok "tappingen" at det ikke var noen vits i at jeg kom tilbake dersom jeg fikk de samme problemene igjen. Han skrev en henvisning til meg slik at jeg kunne komme til en avdeling på sykehuset hvor de kunne skjære opp abscessen og sette inn dren i puppen!

Det var da jeg bestemte meg for å slutte å amme. I tillegg til problemene med abscessen, var jeg også mye plaget med tette melkeganger i det samme brystet. Fastlegen min hadde tidligere nevnt for meg at i noen tilfeller var det kanskje best å slutte å amme. Noen av de ansatte ved sykehuset hadde også forklart meg at jeg antakelig ville bli kvitt problemene med abscessen når ammeperioden var ferdig. Det var med litt tungt hjerte, men samtidig med optimisme jeg bestilte time hos fastlegen for å få resept på medisiner som kunne hjelpe til med å stoppe melkeproduksjonen. På grunn av alle problemene med brystet var jeg nemlig redd for å slutte å amme på mer naturlige måter som f.eks. nedtrapping eller stram bh/skjerf rundt brystene. Legen gav meg resept på tablettene Parlodel, som bidrar til å stoppe melkeproduksjonen. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om min erfaring med disse medisinene.

Sønnen min var nesten to måneder da jeg begynte på "melkestopptablettene", og sluttet å amme han. Overgangen til morsmelkerstatning og flaske gikk heldigvis veldig greit. Men abscessen kom tilbake igjen! Jeg forstod at det ikke var noen vei tilbake, jeg slapp nok ikke unna operasjon og dren i puppen, så jeg kontaktet sykehuset igjen. Jeg så for meg at dette var et inngrep som kunne gjøres poliklinisk slik at jeg fikk dra hjem igjen med dren i brystet samme dag. Jeg ble imidlertid innlagt, og var på sykehuset til drenet ble tatt ut etter fire dager. Selve inngrepet ble gjort i narkose. Legen hadde visstnok fått ut ganske mye puss, og jeg fikk en dose smertestillende intravenøst da jeg våknet fra narkosen. Senere fikk jeg smertestillende og betenselsesdempende tabletter, så jeg hadde heldigvis lite vondt. Såret ble skylt flere ganger daglig, og det kom ikke noe puss hverken i bandasjen eller ved skylling, kun blodvann, noe som var et bra tegn. Drenet ble derfor tatt ut etter fire dager, og jeg ble sendt hjem med beskjed om å passe på såret og ta kontakt dersom det skulle være noe.

Det er i dag litt over en uke siden jeg ble utskrevet fra sykehuset, og jeg føler meg i veldig fin form. Såret var åpent etter at drenet ble tatt ut, slik at det skulle kunne gro innenfra og utover. Det kom litt blod og sårveske hver dag hele den første uken, men nå har såret lukket seg, og det ser fint ut i mine øyne. Nå både håper og tror jeg at jeg er ferdig med puppeproblemene for godt! I og med at jeg ikke har melkeproduksjon lenger blir det jo mer ro i brystet, og alt av puss og bakterier bør jo være borte fra brystet nå, så jeg tror jeg sjansen for at abscessen kommer tilbake er liten.

Jeg er fornøyd med at jeg sluttet å amme, selv om det også var litt trist. Jeg har i etterkant hørt om og snakket med flere som har fått abscess i brystet mens de ammet, og noen fortsatte å amme uten flere plager, mens andre måtte gå med dren i brystet i lange tider. Jeg har tenkt på om jeg kanskje kunne sluppet unna mange problemer og fortsatt ammingen dersom jeg hadde fått operasjon og dren tidligere, men det kan jo ingen vite. Jeg er uansett glad for at jeg greide å amme sønnen min de to første månedene av hans liv. Det er bedre å være frisk og gi flaske, enn å være syk og amme, tenker jeg. Vil presisere at det var kun en av gangene jeg fikk abscessen tilbake at jeg hadde feber. De andre gangene var jeg i fin form, og blodprøvene viste at crp lå på et normalt nivå. Så abscess i brystet behøver ikke nødvendigvis bety at man har feber eller nedsatt almenntilstand. Men vondt i puppen gjør det uansett! Abscessen trenger heller ikke å være synlig på utsiden av brystet som noen klump. Min abscess lå langt inne i brystet, og jeg ble bare litt rød på huden i området rundt. Jeg har tenkt en del på hvorfor jeg skulle være så uheldig å bli plaget av brystabscess, og tror at jeg må ha fått bakterier inn i brystet via såret jeg hadde på brystvorten den første tiden jeg ammet. Jeg tror at abscessen kom tilbake på tidspunkter hvor jeg hadde veldig mye melk, slik at det fort ble fullt og jeg fikk melkespreng. Siden jeg til tider hadde så mye melk, ble ikke brystet godt nok tømt ved amming, og det ble kanskje god grobunn for bakterier. Ikke vet jeg...

Dette er kanskje ikke en oppløftende historie å lese for andre i samme situasjon, men jeg ville uansett dele min erfaring. Kanskje kan den være til nytte for noen. Skriv gjerne en kommentar til dette innlegget dersom det er noe du vil spørre meg om. Jeg er imidlertid ikke helsepersonell, så ta kontakt med lege dersom du mistenker at du har en abscess i brystet. Ammehjelpen har mye nyttig informasjon om amming på sine sider, og der finnes også en artikkel om abscess, her.

Velkommen til min blogg!

Jeg som skriver denne bloggen er 26 år gammel og mamma til en herlig liten babygutt. Er for tiden hjemme i foreldrepermisjon, og opprettet denne bloggen fordi jeg ønsker å skrive litt om det som opptar meg i permisjonstiden.

Håper at noen kan ha interesse av å lese om mine erfaringer!